Hvilke rettigheter skal norske selskaper gi arbeidere utenfor Norges grenser – skal de følge norsk lov, lokal lov, eller utarbeide egne etiske standarder? Bør norske OL-utøvere uttale seg om vertslandets minoritetspolitikk? På hvilke måter er valget mellom hijab og caps, Nike og Norrøna, Ole Ivars og Ole Edvard politiske valg?
Vi har alle en intuitiv forståelse av hva politikk er, men det dukker stadig opp debatter som minner oss om at fenomenet er vanskelig å avgrense: Hvem er politiske aktører? Er politikk kun statens virksomhet? Hva finnes utenfor politikken – friheten? Kan man velge bort politikken, eller bare velge å se bort fra den?
En viktig tradisjon innen samfunnsforskningen deler moderne samfunn inn i ulike sfærer, med prinsipielle skiller mellom politikk og for eksempel jus, familie, vitenskap, religion og kunst. Spør vi videre hva disse skillene består i, dreier det seg gjerne om en form for prosedyre eller rasjonalitet. Men her begynner det å bli vanskelig. Da er det kanskje en trøst at også filosofer kan komme til kort. «En klar definisjon av det politiske søker en som regel forgjeves,» skrev den tyske rettsteoretikeren Carl Schmitt i 1932.
Arr har ikke som mål å komme frem til en «klar definisjon av det politiske». Vårt utgangspunkt er at vi i praksis forstår politikk på ulike måter, og at selve politikkforståelsen spiller inn i og styrer diskusjoner om politiske mål og verdier. Den er del av politikken.
En moderne forståelse av politikk ble på mange måter først mulig da fremtiden ikke lenger var bestemt av Gud eller skjebnen, men åpen for menneskets styring og planlegging. Slik kan politikk tolkes som et uttrykk for menneskets frihet, men denne forståelsen har lenge vært i opposisjon til en annen, der politikk er en trussel mot friheten.
Modernitetens historie viser hvordan stadig flere områder har blitt innlemmet i det politiske; naturen, kroppen, privatlivet, forbruket. Samtidig er vi som individer påvirket av andre samfunnsområder som også er i endring. Selv om politikk og samfunn har forandret seg, så har de prinsipielle motsetningene som preger dagens diskusjoner om politikkens form og grenser historiske røtter.
Artiklene i dette nummeret av Arr viser hvordan slike abstrakte spørsmål har blitt forstått i konkrete situasjoner. Slik kaster de også lys over dagens viktige spørsmål om politikkens grenser. Hvor er det behov for mer politikk? Hvor bør politikken begrenses?