Mange personer eller grupper har opplevd å bli undertrykket opp gjennom historien. Ofte har de måtte finne seg i det, men noen ganger har de også protestert. Iblant har de gjort regelrett opprør – og iverksatt motmakt. En motmakt som har manifestert seg i både fredelige og voldelige former – med gevær og granater, men også med virkemidler som boikott, streik eller sivil ulydighet. Dette nummeret av Arr skal handle om opprør.
Opprørets idéhistorie går naturligvis langt tilbake. Bare tenk på Adam og Evas opprør mot Gud, Spartacus-opprøret i år 73 fvt., det tyske bondeopprøret i 1524 eller det tyske arbeideropprøret i 1918.
Arr ønsker med dette nummeret å utforske ulike former for opprør i ulike sammenhenger til ulike tider. Skiller opprør seg fra revolusjon eller motstand? i Så fall, hvordan? Bidrag som analyserer konkrete opprør i historien er velkomne. Hva motiverte opprørene, hvordan ble de møtt, hva ble konsekvensene? Særlig er vi interessert i forestillinger om opprør. Det kan innebære det myndigheter, konge, stat, kirke og lignende autoriteter har tenkt om opprør: Om hva opprør er, hvorfor det skjer, hvorfor det er illegitimt og hva man bør gjøre med det. Det kan også omhandle det opprørerne selv mente om det: Hvorfor opprøret var legitimt og nødvendig, hvordan det burde foregå og hvem man burde alliere seg med. Forestillingene til tredjeparter som har vurdert opprør fra «utsiden» er også perspektiver vi ønsker å belyse. Hva har filosofer, historikere eller samfunnsforskere tenkt om opprør, enten i sin samtid eller i historien? Hvem oppfatter opprørerne som gode eller onde, og hvorfor?
Bidrag sendes til redaksjonen(at)arrvev.no innen 7. oktober 2021.