«Luksus har blitt baktalt i 2000 år. Likevel har det alltid blitt godt likt», skrev Voltaire. Synet på hva som er luksus, har endret seg gjennom historien. Ordet stammer fra romerne, som stort sett brukte det negativt om unødvendig overforbruk som kunne skade både individene og staten. På 1700-tallet endret synet på luksus seg. En rekke opplysningsfilosofer som Voltaire, Adam Smith og David Hume forsøkte på mange måter å ufarliggjøre luksus, ved å peke på fordelene. Luksus – en forfinet smak, kunne ha en gunstig virkning på økonomien, på kulturen og kunstene, på velferd og befolkningsøkning, på menneskenes lykke.
Dette nummeret av Arr vil undersøke spørsmål som hvordan ulike oppfatninger av luksus har preget samfunnet i ulike historiske perioder? Hva sier ulike luksusprodukter om jaget etter status, autentisitet og nytelse? Hva har man tenkt om det man får ut av luksus, altså hvordan har man sett på dens verdi og virkning i ulike sammenhenger.
Vi ønsker bidrag som tar for seg ulike forståelser av luksus, dens virkning og funksjon gjennom historien. Luksus er jo relativ og historisk foranderlig. For eksempel blir ikke kaffe, sjokolade eller tyggegummi sett på som luksus i Norge i dag. Som regel. Men for 60-70 år siden ble disse varene det. Luksusvarer av ulike slag har spilt viktige roller i historien, og de har reist over store avstander gjennom handelsveier som silkeveiene og Atlanterhavet. Vi er også interessert i artikler som problematiserer ulike objekter eller varer som har blitt regnet som luksus og deres historie.
Hvor står vi i dag? Luksus er basert på smak og kan plasseres i et univers av symboler og kapital (alla Bourdieu). I dag henger flere kritikere over den konsumerende sjels skuldre. En kritikk som sier at luksus ikke er bra for deg som menneske, en annen som sier at det ikke er bra for oss som samfunn. Og en tredje: Luksus er ikke bra for bærekraft, antropocen, klimaet. Er vi fortsatt romerske moralister eller glade hedonister?
Den nye velstanden i Norge fra 1990-tallet gjør luksus til et aktuelt tema. 1 prosent av de rikeste i verden står for 40 prosent av verdens forbruk. Hvor mye av det er ren luksus? Kan man si at luksus utgjør en stor del av selve klimaproblemet? Eller er kvalitet på bekostning av kvantitet i forbruket en form for kreativ løsning? Hvor mye mer trenger vi, og hva og hvordan skal vi unne oss det?
Vi påstår at det finnes mye ambivalens til luksus i dag. Men hvordan kom vi hit? Der kommer det idéhistoriske blikket på luksus inn i bildet. Og det er det blikket vi ønsker at artiklene i nummeret skal bruke.
Ta kontakt med redaktør Emil Nicklas Johnsen (e.n.johnsen@iakh.uio.no)
Frist for førsteutkast: 7. desember 2022