Utgangspunktet for det nye temanummeret er visjonen om Norden som «en sikker havn i en usikker verden». Tanken ble lansert i kjølvannet av Trumps valgseier og britenes avskjed med EU. Men når politikere og kommentatorer tar til orde for et fornyet nordisk fellesskap, stiller redaktørene et betimelig spørsmål: Hva mener vi egentlig med Norden?
– Historien viser oss at det bare er fantasien som setter grenser for hva Norden kan være og brukes til, sier Arendse Wenzel Måge, som er redaktør for nummeret sammen med kollega Valdemar Nielsen Pold fra Slagmark.
Hva mener vi med Norden?
Mange av artiklene i det nye nummeret tar utgangspunkt i den samme geografiske og tidsmessige konteksten: 1800-tallets Skandinavia. Likevel viser de hvor mange forskjellige retninger forestillingene om Norden er blitt trukket i – og hvor mange forskjellige formål forestillingene om Norden har tjent.
– Det vi kan lære av dette, er alltid å tenke oss om og spørre en ekstra gang: Hva er det egentlig vi mener når vi snakker om Norden? Norden er så mye mer enn en håndfull land, deres verdisett og estetikk. Historien lærer oss at vi må være kreative, eksplisitte og presise når vi forestiller oss dens fremtid, fortsetter Måge.
Måge er glad for den læringsprosessen samarbeidet satte i gang – både faglig og metodisk. Som idéhistorikere med røtter i ulike tradisjoner har de to redaksjonene lært mye av hverandre, men like mye av bidragene de har fått inn.
– Artiklenes orientering mot Skandinavia og 1800-tallet var ikke noe vi hadde sett for oss fra starten av, men etter hvert som vi så dette mønsteret, ble vi nysgjerrige på det og begynte å spørre nærmere om det. Vi tok også initiativ til et intervju om denne regionens og periodens betydning for Norden-diskursen i dag.
På denne måten presenterer nummeret ikke forskningsresultater skrevet i stein, men gjenspeiler en læringsprosess som leseren tas med inn i, mener Måge.
– Jeg er stolt over at det er blitt et så dynamisk og tilgjengelig nummer, som ikke avklarer, men åpner og utvider spørsmålet om Norden.
Forente krefter på Lysebu
Arr og Slagmark er begge idéhistoriske tidsskrift, men har ulik historie og ulike arbeidsmåter. Måge opplever at hun har lært mye av hvordan de to tidsskriftene vektlegger henholdsvis vitenskapelige premisser og pedaogisk fremstilling i sitt arbeid med artiklene.
– I Arr har vi en bred kulturinteressert, men ikke nødvendigvis vitenskapelig spesialisert leserskare, så vi bruker veldig mye energi på å gjøre tekstene tilgjengelige for et bredt publikum. Og selv om denne tilgjengeliggjøringen har stor verdi, er jeg etter samarbeidet blitt mer oppmerksom på at den ikke bør drives ut i pedagogisk pedanteri.
Bak temanummeret ligger et historisk samarbeid mellom tidsskriftene. I april 2025 møttes de to redaksjonene til felles arbeidsseminar på Lysebu utenfor Oslo, der de over tre dager leste og diskuterte innkomne manus i fellesskap. Seminaret ble også en anledning til å sammenligne og diskutere de to redaksjonenes arbeidsmåter.
– Seminaret inspirerte meg til å utvise større overbærenhet overfor forfatternes språklige idiosynkrasier, så lenge det vitenskapelige fundamentet er i orden. Hvis fundamentet kan bære, kan jeg nå bære over med en idiosynkratisk vending eller to – men så heller ikke mer, legger Måge til.