Ofte hører man at den kritiske tenkningen er på hell. Framveksten av sosiale medier og språkmodeller blir begge sett på som utfordringer for kritisk tenkning. Kritisk tenkning er et overordnet mål og en sentral verdi i Utdanningsdirektoratets veileder til utforming av læreplaner og blir sett på som både evnen til å vurdere informasjon og som holdninger. Men hvordan skal informasjonen vurderes, og hvilke holdninger er det snakk om? Hva vil det egentlig si å være kritisk, og hva skal vi bruke den kritiske tenkningen til? Hva er kritikk?
I dag brukes kritikkbegrepet i mange sammenhenger, ofte med ulik og uklar betydning. Dette vil Arr rydde i, og i dette nummeret utforskes kritikkens idéhistorie. Arr spør av hvem, på hvilket grunnlag, under hvilke forutsetninger og til hvilke formål kritikk har blitt brukt opp gjennom historien.
Kritikk er at mangfoldig begrep, med røtter i det greske krisis, som kunne bety å dømme, anklage, eller fatte en avgjørelse. Arr vil undersøke hvordan kritikk har vært brukt politisk, religiøst, estetisk, litterært og pedagogisk.
Kjennskap til og kritisk vurdering av poetiske verk var en forutsetning for å bli en god retor i den romerske antikken, ifølge Quintilian. Hvordan virket de antikke kritikoi, eller dommere? Mot slutten av middelalderen ble bibeleksegesen omskrevet med nye kritiske læresetninger: Hvordan utviklet det som ble kjent som apparatus criticus seg innen teologiske studier og senere tekstkritikk på 1600- og 1700-tallet, for eksempel i kjølvannet av Jean Le Clercs Ars Critica? Ifølge Friedrich Schlegel var kritikk grunnstøtten for all menneskelig kunnskap: Hvilken funksjon, så vel politisk, filosofisk, estetisk og litterært, har kritikken hatt i opplysningstiden og romantikken? Hvordan har tekstkritikk blitt formulert og brukt fram mot vår egen tid? Dette nummeret vil undersøke hvordan kritikk har bidratt til å sirkulere, omforme og tilpasse kunnskap i ulike sammenhenger. Andre temaer og spørsmål som kan være aktuelle å nærme seg i dette Arr-nummeret er:
- Hvordan samfunnsmessige instanser ble kritisert i middelalderen, og hvordan tekster ble kritisert i samme periode.
- Hvilke idéer som lå til grunn for opplysningstidens filosofiske kritikker, tekstkritikk, samt religions- og maktkritikk: Hva mente opplysningstenkerne med kritikk og dens kobling til kunnskap, og hvordan ble kritikken tilpasset ulike medier og formater?
- Hva ville de tyske romantikerne med deres kritiske fragmenter, og hvilke idéer bygde disse på? Hvordan gikk kritikken fra å handle om religion til å «bygge bro mellom historie og filosofi», slik Friedrich Schlegel formulerte det? Hva slags rolle hadde kritikken i de samme periodene i de nordiske landene?
- Hva har moderne tekst- og kunstkritikk bidratt med i nasjonsbygging, etablering av institusjoner, sosial mobilisering og politisk motstand – i Norge og andre steder? Hva slags type kritikk har undergravd de samme prosessene?
- Fra tekstkritikk og kritisk teori til postkritikk – Arr retter i dette nummeret et idéhistorisk blikk på den kritiske fagtradisjonen, samt kritikkens samfunnsmessige rolle.