Å konstruere et klassisk landskap
Refleksjoner rundt det neo-klassiske Athen
Av Tonje H. Sørensen
April 2019
Denne artikkelen er ikke publisert i fulltekst på nett.

Av Tonje H. Sørensen
April 2019
Denne artikkelen er ikke publisert i fulltekst på nett.
Hva var det som bragte europeere ut på lange, farefulle sjøreiser på 1500-tallet? Var det mer enn jakten på krydder, gull, ære og berømmelse? Og hva slags kunnskaper var det som gjorde disse sjøreisene mulige?
Bokmelding av
The Voyage of Thought. Navigating Knowledge across the Sixteenth-Century World
I ein periode frå midten av 1800-talet fekk kvinner i ulike delar av Norge sterke skjelvingar og vart medvitslause. I ettertid kunne dei fortelje om religiøse visjonar dei hadde hatt. Bjørg Seland skildrar i boka «Synepiger» og «Sværmersker». Religiøs mystikk mellom tradisjon og modernitet nokre av dei mest kjente eksempla og prøver å forstå kva som stod på spel ved å sjå dei i samanheng med samfunnsmessige endringar og historiske parallellar. Seland dokumenterer at desse fenomena vart omtalt og diskutert i samtida og at dei stadig blir tematisert i lokalhistorisk litteratur. Men dei har i liten grad blitt ein del av dei store sentralt organiserte framstillingane av norsk idé-, kultur- eller kyrkjehistorie. Kanskje har det sin grunn i at det er forteljingar som dreier seg om ulærde kvinner i det som vart oppfatta som utkant både i geografisk forstand og i forhold til etablerte religiøse tradisjonar? Eller kanskje er det like så viktig at det var fenomen i eit grenseland i forhold til normalitet, sjukdom, mystikk og religion. Nettopp det perifere, avgrensa og marginaliserte ved materialet gjer det vel eigna til å kaste nytt lys over vår nære kultur- og idéhistorie.
Bokmelding av
«Synepiger» og «Sværmersker: Religiøs mystikk mellom tradisjon og modernitet