En ambisiøs bok som fornyer norsk filmhistorie.

Her er det mye mat for tanken, men forfatteren sier lite om hva som bør endres. Og oversettelsen har store mangler.

En utmerket bok om konkurransen mellom skoler i Oslo. Men forfatteren kunne gått lenger i å utvikle alternativer til dagens praksis.

137 år etter at Arbeiderpartiet ble stiftet, er partiets forhold til våpnene ikke til å kjenne igjen.

Er dette representativt for kunnskapsnivå og virkelighetsoppfatning blant steinerskolelærere?

Vi er nokså langt fra den sterke rangeringen av utdanningsinstitusjoner som i USA, men det meritokratiske systemet deBoer tematiserer er like fullt høyst gjenkjennelig også i Norge.

Etter 250 år har vi endelig fått en oppklarende og kompliserende fremstilling av trykkefrihetstiden i Danmark-Norge 1770-1773.

Ole Jacob Madsens problematisering av faget livsmestring inviterer til å tenke nytt om skolen. Det gjør Livsmestring i skolen til en usedvanlig viktig bok.

Er barnehagens institusjonsliv det beste for alle barn?

For alle som ikke er kjent med historiens rolle i russisk ideologi, vil denne boken fungere som en fascinerende introduksjon.

Eit spennande innblikk i ein skrifttradisjon få har høyrt om og endå færre veit noko særleg om.

Trass manglar er Komme til orde ein inspirerande og verdifull studie av det politiske rommet.

Å lese historie er en modig bok som tar sikte på å intervenere i historieteoretiske diskusjoner.

Hvordan er det mulig å skrive nær 500 tettskrevne sider om John Holt?

Arne Nikolaisen Jordet har skrevet en strålende bok om pedagogikk. Dessverre understøtter han et system som undergraver pedagogikken han selv plederer for.

Noe å tygge på for den som er opptatt av den pasifistiske tenkningens ulike fasetter.

En bok som viser humanioras samfunnsnyttige potensial.

Er skolen som system i stand til å ta vare på alle barns liv?

Mange unge som «mislykkes» på skolen, blomstrer når tvangen er borte.

Endelig finnes en norsk bokhistorie.

Framfor å problematisere skolesystemet, fastholder man en utdanningspolitikk som er basert på en ekskluderende individualisme.

En kilde til historisk – vel så mye som litterær – kunnskap.

Hvordan begrunne pasifisme?

For alle, der interesserer sig for mulighederne for en aktualiseret men historisk informeret retskritik.