I en uvederheftig omtale av min bok Norge, vårt Norge i Arr 3-4/18, vrir og drar, forsterker og fordreier professor Jan-Erik Ebbestad Hansen så å si hele bokens innhold. Den blir til slutt ikke til å kjenne igjen. Jeg selv blir i Hansens versjon en «Savoranola», som han ekspisitt sier, predikanten som hengt og brent på et torv i 1498.
Jeg vil nøye meg med ett eksempel. Hansen skriver:
«Det forbauser ikke at Skagen er abortmotstander. Både kampen for selvbestemt abort og abortlovgivningen av 1978 er for ham stadier i en grotesk destruksjon av det kristne og menneskelige. Kulturradikalernes herjinger og allianse med staten fører til '[...] et barbari med kulturradikalt ansikt'»
Det står ingenting i boken om at jeg er motstander av selvbestemt abort. Det er jeg heller ikke. Jegdrøfter abortsakens etiske og kulturhistoriske sider, og peker på en idémessig utviklingslinje der kulturradikalismen slår over i transhumanisme. «Et barbari med kulturradikalt ansikt» bruker jeg som betegnelse på et slikt fremtidssamfunn med hyperteknologiske barnefabrikker slik dette omtales i Shulamith Firestones Kjønnenes dialektikk fra 1973, og genetisk 'forbedring' av mennesker, slik transhumanister går inn for.
Slik kunne jeg gått gjennom Hansens artikkel avsnitt for avsnitt. I hele dette personangrepet, forkledd som bokomtale, finnes det knapt en gjengivelse jeg kan gå god for som mitt synspunkt.