Lenge før krigen på Gaza-stripen tok til med full styrke etter terrorangrepet 7. oktober 2023, fjernet Google Maps palestinske veier og landsbyer fra kartene sine. Brukerne ble i stedet henvist til veier i okkuperte områder som palestinerne selv ikke hadde lov til å benytte seg av. Der palestinske kart fremstiller hele dette geografiske området som palestinsk, viser israelske kart på sin side det samme området som israelsk territorium. Kartografi har ofte blitt benyttet til militære formål, men også til å legitimere territorielle ambisjoner. Disse eksemplene fra en av vår samtids mest betente konflikter viser tydelig at kartproduksjon er politisk og nært knyttet til maktforhold. Kart kan fremstå som nøytrale, objektive representasjoner av verden som fremstiller virkeligheten så sannferdig som mulig. Eksemplene overfor viser derimot at kart er produktive: de er med på å skape den virkeligheten de skal representere.
I dette nummeret av Arr setter vi søkelys på kartet som kunnskapsmedium. Nummeret har fått sitt navn fra den greske titanen Atlas som ble dømt til å bære himmelhvelvingen på sine skuldre. På slutten av 1500-tallet ble nemlig Atlas brukt som betegnelsen på verk som samlet verdenskart mellom to permer. Utover på 1600-tallet ble Atlas også brukt om verk som samlet kunnskap om ulike vitenskapelige objekter som flora, skyer og menneskekroppen. Felles for både de geografiske og de vitenskapelige atlasene er at de er ordnende og autoritative visuelle fremstillinger av verden. Hos vitenskapshistorikerne Lorraine Daston og Peter Galison er de vitenskapelige atlasene nært knyttet til moderne vitenskapelige prinsipper om objektivitet. Når vi i dette nummeret av Arr undersøker kartet som kunnskapsmedium, er det nettopp med utgangspunkt i atlasets evne til å sette standarder for måter vi tenker om verden på.
Kart kan være med på å legitimere makt, verdensbilder og krigshandlinger. Kart fungerer ofte som nasjonale symboler som kan være med på å legitimere nasjonalt felleskap og identitet. På kartet trekkes det opp grenser mellom eget og andres territorier. På denne måten kan grensene mellom landområder, territorier, kommuner og byer fremstå som naturlige. Også i kolonialismens og imperialismens historie har kartet spilt en sentral rolle. I nummeret kan du lese om hvordan utnyttelse av naturressurser i kolonialiserte områder førte til omfattende kartleggingsprosjekter, og hvordan kartografiske fremstillinger kan visualisere og markere grenser mellom det kjente og kartlagte og det ukjente og «ukartlagte».
I arbeidet med nummeret har det blitt klart at kartrepresentasjon i mange tilfeller blir mangelfull i møte med menneskets navigasjon og landskapets foranderlighet. I boken L’Invention du quotidien (1980) skriver den franske teoretikeren Michel de Certeau om hvordan menneskets praksiser og handlemåter kontinuerlig utfordrer de planlagte moderne byenes stringente form. I nummeret kan du lese den første norske oversettelsen av kapittelet «Marches dans la ville» («Byvandringer») fra boken. Flere av artiklene i dette nummeret viser hvordan kartografiske fremstillinger kommer til kort i møte med det det som skal kartlegges, enten det handler om reindriftsamers bevegelse i landskapet eller naturens stadige foranderlighet. Å kartlegge kysten er utfordrende fordi kystlandskapet stadig er i forandring, og kanskje enda vanskeligere er det å lage atlas over noe så flyktig og foranderlig som bølger på havet.
Atlas-nummeret undersøker hvordan kart er med på å forme vår erkjennelse av verden. Men også hvordan landformasjoner, havområder og menneskers navigasjon har blitt og stadig blir forsøkt kartlagt, samtidig som de unnslipper og utfordrer kartet som kunnskapsmedium. God lesning!