I dette nummret av Arr har vi vært interessert i ulike historiske forestillinger om landsbygda. Begrepet kan forstås som en sammensetning av idealtyper som fylles med ulike meninger avhengig av hvem man spør. For noen er landsbygda et sted som preges av avstanden til andre mennesker og en nærhet til naturen. For andre er landsbygda det felleskapet og den tilliten som finnes i mindre og mer oversiktlige samfunn, hvor man kan la døra stå ulåst og hvor livet kan leves med lave skuldre.
Det landlige har ofte blitt sett på i kontrast med det urbane, og har både blitt fremstilt som noe negativt og som en tapt idyll. Forholdet mellom by og land kan ses som et sentralt tema i hele den norske idéhistorien: fra romantiserende fortellinger om odelsbondens frihet, til ideen bak utviklingen av den norske distriktspolitikken og målet om å opprettholde bosetting i hele landet.
I nummeret presenterer vi blant annet en norsk oversettelse fra den franske historikeren Jules Michelets bok Folket fra 1846. Teksten er et eksempel på hvordan idéer om landsbygda har hatt stor betydning i historien. Gjennom denne teksten og artiklenes ulike nedslag retter dette nummeret fokus mot noen av de forestillingene som har vært gjenstand for en rekke politiske strider og som fortsatt preger dagens debatter om landsbygda.