Den offentlige debatten er i dag preget av økende polarisering og et tiltagende konfliktnivå der ulike grupper settes opp mot hverandre, noe som ikke minst kommer til uttrykk i den politiske bruken av sosiale medier. Det kan virke som om det å skape klare fiendebilder er et helt nødvendig retorisk virkemiddel for å få oppmerksomhet og gjennomslag i medieverdenen. Samtidig har behovet for å gjøre felles front mot en fiende, og dermed formulere en mer eller mindre overbevisende forestilling om denne fienden, en lang og variert historie i vår kultur.
I dette nummeret av Arr setter vi søkelyset på den retoriske konstruksjonen av nettopp fiendebilder. Et fiendebilde vil nesten alltid innebære en form for demonisering og dehumanisering av motstanderen og forutsetter polarisering gjennom et uttalt eller uuttalt skille mellom «oss» og «de andre». Utformingen av et fiendebilde sier dessuten noe om de som fastslår skillelinjene. Slik forteller fiendebildet ofte mer om de som kategoriserer enn om de som skal kategoriseres.