Grusomme handlinger omgir oss på alle kanter til alle tider. Å forankre slike handlingar i «ondskap» bringer med seg en hel livsanskuelse; det sier noe om hvordan man ser på verden, mennesket, historien eller Gud. Forestillinger om ondskap gjennom syrer således vår tenkning på de fl este områder. En utforskning av ondskapens idéhistorie er en uvurderlig innfallsvinkel til å avdekke bestemte tenkemåter og argumentasjonsstrategier. Mer enn det: Ondskapsforestillinger har praktisk betyd ning for hvordan vi forholder oss til andre mennesker i så vel daglig liv som i mer formaliserte, institusjonelle former. Påvist ondskap legitimerer ofte reaksjoner i form av avvisning, sinne, tvangstiltak, pine, ja sågar krig. En refl eksjon over ondskapens idéhistorie vil kunne bidra til selvrefl eksjon med henblikk på slike legitimeringsstrategier. I videre forstand vil den kunne bidra til å si noe om hva det vil si å være menneske.
Arr graver i dette nummeret fram noen historiske røtter for våre ondskapsforestillinger og viser hvordan de har blitt satt i spill innenfor så vel barokkens tragiske fortellinger og vår tids romankunst som i barnelitteraturen og religiøse tekster og teologi. Samtidig har vi også tatt med analyser av hvordan forestillinger om ondskap utfordres av vitenskaper som psykiatri og evolusjonsbiologi.