Aldri tidligere i historien har så mange tatt så mye utdanning som i dag. Moderne masseutdanning har endret samfunnet og bidratt til økt velferd og høyere levestandard. Utdanning løftes frem som en forutsetning for et velfungerende demokrati og som nøkkelen til omstilling mot det grønne skiftet. På individnivå knyttes utdanning til det å utvikle seg til et helt menneske gjennom allmenndannelsen.
Samtidig utgjør utdanning en av de største utgiftspostene på statsbudsjettet. Målstyring og krav om høy kvalitet og relevans har blitt en sentral del av utdanningsdebatten. Det settes stadig i verk ulike utdanningsreformer som skal effektivisere og forbedre utdanningsløpet. Utdanning skal ikke koste for mye eller ta for lang tid ‒ det gjelder å sørge for at vi lærer nok om de riktige tingene.
Dette nummeret av Arr ønsker å utforske disse to motpolene i utdanningstenkningen: enkeltmenneskets dannelsesprosess og samfunnets kost-nytte-analyse. Hvem bestemmer hva som skal være innholdet i utdanningen – og hva hensikten med den skal være? Dette er spørsmål som er blitt stilt på forskjellige måter gjennom utdanningstenkningens historie ‒ og som har fått ulike svar.
Else Marie Lingaas