Arr søker bidrag om følelser

Opptøyer utenfor Sentrum kino i Oslo forbindelse med filmen «Vend dem ikke ryggen» 21. september 1956. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Arr søker bidrag om følelser

Hvordan kan følelser forstås historisk?

05. februar 2020

Følelser oppleves og anses gjerne som spontane, individuelle, subjektive, autentiske, og gjerne fundamentalt kroppslige, dypt forankret i biologi og nervesystem. Derfor også uregjerlige. Men mye tyder på at de i tillegg er historiske; diskursive, sosialiserte, kulturelt og kollektivt forankret og foranderlige. Hvordan kan Arr historisere følelser?

Det er flere grunner til at det er viktig å sette følelser i historisk perspektiv akkurat nå. For det første er det mange som hevder at følelser spiller en viktigere rolle som ressurs i politikken, som politisk legitimeringsgrunn og i politisk argumentasjon enn på lenge. «Post truth»-diagnoser peker gjerne på at følelsesretorikken oversvømmer gamle og nye medier. Skam, krenkelse, panikk og hat blandes med faktaresonnementer, mens frykt, sinne, bekymring og medfølelse kan sies å være gjengangere den offentlige debatten. Er også den politiske offentligheten blitt en kynisk markedsplass, en kamp om klikk, likes og følgere for å vinne oppmerksomheten? I så fall, hvilken rolle spilte følelser i politikken før? For politikk og offentlighet har vel aldri vært renset for følelsesretorikk? Eller?

Dessuten er det slik at både nevrobiologer, kognisjonsforskere og psykologer i dag vil hevde at den skarpe motsetningen mellom fornuft og følelser er en konstruksjon: følelser er helt avgjørende for at vi skal kunne orientere oss i verden, sette oss mål, handle og erkjenne på noenlunde vellykkede måter. Og nettopp nedbyggingen av skillet mellom følelser og såkalt fornuft, mellom kropp og kognisjon, det intime og det offentlige, erfaring og språk, ligger til grunn for framveksten av emosjonshistorie som et spesifikt historisk perspektiv.

History of emotions-perspektiver er jo ikke helt nye (William Reddy og Barbara Rosenwein har holdt på i 20 år), men de dukker opp i stadig flere forskningsprosjekter, bok- og konferansetitler. Det er derfor på høy tid at Arr kikker nærmere på hva dette feltet, og ser på hva de følelseshistoriske perspektivene – med sine begreper om emosjonelle regimer og emosjonelle fellesskap, og følelsesuttrykk som talehandlinger, blant annet – kan tilby studiet av intellektuell historie og idéhistoriefaget.

Vi ønsker artikler om:

  • teorier om følelser gjennom tidene: i filosofi, teologi, retorikk, poetikk, biologi, psykologi, kriminologi, politisk og økonomisk tenkning.
  • følelser som epistemisk/vitenskapelig kampplass i historisk perspektiv: hvilke disipliner har hatt definisjonsmakten?
  • historiske case-studier av følelser, følelsesspråk, såkalte «emotiver» og følelsesregimer i ulike typer av kilder fra ulike perioder: religiøse, litterære, vitenskapelige, politiske… og tekstlige så vel som visuelle.
  • forholdet mellom følelser og rom/steder, eller spesifikke historiske undersøkelser av «emosjonelle fellesskap».
  • forholdet mellom følelser og politikk, følelser og offentlighet. Hvordan ulike følelser har vært brukt og brukes i dag som ressurser i politisk språk og retorikk, og i politisk tenkning. Og hvilken status følelser har innenfor ulike offentlighetsidealer.
  • metodologisk orienterte spørsmål, som for eksempel diskuterer kilde- og analyseutfordringer, og som diskuterer begreper som «følelsesregimer», «følelsesfellesskap», «emotiver», «følelsespolitikk» osv.

Deadline for idé/abstract: 1. mai 2020

Deadline for førsteutkast artikkel: 15. August 2020

Se forfatterveiledning: https://arrvev.no/nyheter/forfatterveiledning

Kontakt: ellen.krefting@ifikk.uio.no