Hva er egentlig skog? Spørsmålet har blitt artikulert på mange ulike måter gjennom historien, avhengig av hvor i verden og når i tida det ble stilt. Forståelser av skog kan ha mytologiske, litterære, kunstneriske, politiske og økonomiske uttrykksformer. Er skog natur eller kultur? Gjemmesteder eller farlige steder? Område for liv eller en samling av ressursmateriale? Hvordan skal skoger drives – skal de i det hele tatt drives? Hvem har rett til skoger? Kan skoger ha rettigheter? Finnes det god og dårlig skog? De ulike måtene å se på skoger på har ofte gjort dem til gjenstand for konflikter, og til selve rommet der konflikter finner sted. Et samtidig eksempel på dette er de voldsomme konfliktene om og i regnskogene. Regnskogene er også ekstremt viktige for jordas klima og 50 prosent av alle plante- og dyrearter i verden finnes der.
I dette nummeret av Arr vil vi rette søkelyset mot og kritisk granske dette mangfoldet, både i fortid og i dag. Skoger har ofte blitt framstilt som skremmende, med farlige dyr og vesener som huldra og nøkken. I skogen gikk tanken og sjelen seg vill, som i Descartes Meditasjoner og Dantes Divina Commedia. Skog har også vært gjenstand for myter og legender, som i sagnene om Merlin og Arthur, og for en rekke estetiske, filosofiske og litterære eksperimenter. Skogen og dens trær har ofte vært et sentralt symbol for liv, fellesskap og arv, og i dag framstilles skogen hovedsakelig som noe godt: mange søker skogens ro, og bruker den til rekreasjon eller som et tempel.
Materiale fra skogen er også viktige ressurser. Skog har fungert som kilde til mat, som materiale til hus, redskaper og båter, til å utvinne malm, og til å lage papir for å trykke skrift og ideer på. Fram til 1800-tallet var skogen en av de viktigste energikildene i verden, og skogsdrift var lenge en av Norges største næringer. Fra 1300-tallet har norsk skog vært eksportvare, og rett etter andre verdenskrig kom ca 30% av eksportinntektene fra skog.
Gjennom historien har utnyttelse av skogen ført til frykt for at den skulle bli rasert. I dag, med klimakrisens destruktive økologiske konsekvenser, er skogers betydning og funksjon ofte forstått som et skjebnespørsmål. I dette Arr-nummeret søker vi derfor bidrag som vil utforske skogens mangfoldige og komplekse plass i menneskers forestillingsverdener – hvordan de har påvirket samfunn, kultur og økonomi gjennom historien.
Førsteutkast sendes redaksjonen[at]arrvev.no innen 15. oktober 2023
Les mer i vår forfatterveiledning.