Arr søker bidrag om utdanning

«Geografitime» av Eleuterio Pagliano (1880). Kilde: Wikimedia commons

Arr søker bidrag om utdanning

Kan et historisk blikk på utdanning gi perspektiver på dagens utdanningsdebatt?

13. januar 2021

Aldri tidligere i historien har så mange tatt så mye utdanning som i dag. Moderne masseutdanning har endret samfunnet og bidratt til økt velferd og høyere levestandard. I festtalene løftes utdanning frem som en forutsetning for å skape og opprettholde et velfungerende kunnskapsdemokrati. Som virkemiddel har utdanning en sentral plass i nesten alle FNs bærekraftsmål. Samtidig har moderne målstyring og krav til kvalitet i utdanning fått en stadig større plass i utdanningsdebatten. Utdanningen skal ha et klart mål, den skal være arbeidslivsrelevant og nyttig for næringslivet og det må stadig settes i verk ulike utdanningsreformer som skal effektivisere og forbedre utdanningsløpet. Utdanning skal ikke ta for lang tid eller koste samfunnet for mye.

Men hva er egentlig utdanning? Og hva skal hensikten med utdanningen være? UNESCO-kommisjonen om utdanning for det 21. århundre fremhevet i 1996 at utdanningens fundament er «å lære å leve sammen, lære å vite, lære å handle, og lære å være». Noe av det samme tankegodset har inntil helt nylig vært del av den norske læreplanen, som legger vekt på «det skapende mennesket, det arbeidende mennesket, det allmenndannede mennesket, det samarbeidende mennesket og det miljøbevisste mennesket». Disse idealene ser ut til å stå i sterk kontrast til politikernes mer instrumentelle oppmerksomhet om nytte og relevans.

Et Arr-nummer om utdanning vil utforske nettopp disse motpolene, både ved å analysere dagens debatt og hente eksempler på tenkning om utdanning fra fortiden. Hva har utdanning vært gjennom historien? Allerede i grekernes begrep om paideia ser det for eksempel ut til å ligge et klart politisk mål med utdanningen, nemlig å frembringe idealmedlemmer av bystaten, polis – men på hvilken måte? Eller hvilke pedagogiske grep tok middelalderens første universiteter med seg fra den tradisjonelle overleveringen fra mester til svenn i håndverkslaugene? Hvordan brøt de radikale utdanningsideene hos tenkere som Comenius, Locke, Rousseau og Pestalozzi med sin tids utdanningsparadigmer? Hva var bakgrunnen for kravet om universitetenes selvstendighet, slik det ble formulert av Wilhelm von Humboldt på 1800-tallet, og hvordan formet det universitetene slik vi kjenner dem i dag? Hvilke forestillinger om utdanning og utdanningspolitikk lå til grunn for opprettelsen av alternativer skoler som folkehøyskolen, Montessoriskolen og Steinerskolen? Og hva med selve «livets skole» - kan utdanning egentlig skje i andre kanaler utenfor utdanningsinstitusjonene, eller er det bare en seiglivet myte?

Dette er bare noen blant mange mulige innganger til tematikken. Nummeret vil legge vekt på utdanningsteorier og utdanningspolitikk både før og nå – for å kunne komme nærmere hva som ligger til grunn for dagens utdanningstenkning, og for å kunne identifisere hvilke perspektiver som mangler i vår tids offentlige ordskifte om utdanning. Kanskje kan et historisk blikk på utdanningsbegreper, utdanningsteorier og utdanningspraksis kaste lys over vår egen tids debatt?


Frist for førsteutkast: 8. april 2021.

Bidrag sendes til redaksjonen(at)arrvev.no

Se forfatterveiledning.