I dag kan det virke som eldre kun er en byrde. I 2030 vil det for første gang være flere mennesker over 65 år i Norge enn det er unge under 18, og eldrebølgen har blitt omtalt som Kommune-Norges største utfordring. Forskere jobber på spreng med å stoppe den biologiske klokka, med håp om å utrydde aldersrelaterte sykdommer som demens. I USA ble Bidens alder sentralt for at han trakk seg fra presidentvalget. I møte med den yngre Harris er det nå Trump som må bevise at han ikke er for gammel for jobben. Begrepet «alderisme» har blitt stadig vanligere, og studier bekrefter at eldre opplever diskriminering.
Ser vi tilbake i historien har ikke eldre kun har vært en last – tvert imot har eldre ofte hatt viktige samfunnsroller. Eldre kan være veivisere og ledere for yngre generasjoner. Antikkens Sparta hadde et eldreråd bestående av menn over 60 år med både lovgivende og dømmende makt, og i middelalderen var alderdom ofte assosiert med verdifull visdom. Lignende historier finnes utenfor Europa. I Sør-Korea og Japan har det tradisjonelt vært stor respekt for eldre, og i nyere tid har Sør-Korea arbeidet aktivt for å dra nytte av de eldres kunnskaper gjennom blant annet frivillig arbeid.
Mens kvinner i middelalderen kunne oppleve diskriminering og tap av status etter overgangsalderen, var det mange unntak. Eleonore av Aquitaine, en av de mektigste kvinnene i Europas høymiddelalder, var politisk aktiv til hun var i 80-årene. Den 60 år gamle Gytha av Wessex ble oppfattet som en reell trussel mot Vilhelm Erobreren sitt herredømme. Eldre kvinner hadde også ofte viktige roller i klostre, både som historiefortellere og lærere, og som rådgivere i religiøse sammenhenger.
Alderdom er også en metafor i historiefilosofi. Vi snakker om «det gamle Østen», «det gamle Rom» og mer hverdagslig om «gamledager». Augustin delte verdenshistorien inn i seks tidsaldere som korresponderte med seks stadier i et menneskes liv. Han mente selv at han levde i den sjette og siste tidsalder. Idéen om en aldrende verden – mundus senescens – ble senere en kjent trope i historiefilosofien. Newton sammenlignet for eksempel jorden med levende vesener som går igjennom ungdom og alderdom før de bukker under. Det frister altså å relatere abstrakte konsepter som tid til menneskers livsspenn.
Ved å historisere alderdom og holdninger ovenfor de eldre, ønsker Arr å fremheve mangfoldet av forestillinger og idéer knyttet til alderdom. I hvilke idéhistoriske kontekster har de eldre fungert som rådgivere og veivisere? Hvilke forestillinger preger dagens oppfatninger av eldre? Hvordan definerer vi aldring? Hvilke føringer legger begreper som «tidsalder»? Har samfunnet plass til en forståelse av eldre som noe annet enn et problem? Dette er bare noen av spørsmålene vi ønsker å utforske i nummeret alderdom.
Frist for førsteutkast: 17. februar 2025
Frist for ferdig artikkel: 16. juni 2025