Et av de mest brukte ordene de siste årene er også ett som svært få greier, eller gidder, å definere. Slik er det gjerne med kategorier som har en lang, komplisert og mangfoldig historie. Denne historien vil Arr grave i. For når et begrep er så vanskelig å definere, og samtidig griper inn i så mange diskusjoner, på så mange ulike felt, så trengs idéhistoriske perspektiver.
Arr vil undersøke hvordan intelligens gjennom historien har blitt gitt ulike betydninger, roller og funksjoner, med store konsekvenser. Vi vil granske hvordan intelligensbegrepet har vært brukt og misbrukt til ulike vitenskapelige, samfunnsmessige, politiske, juridiske, pedagogiske, økonomiske og etiske formål, og hvordan det er, og har vært, mangfoldig, og omstridt. Målet med nummeret er å vise at intelligens aldri har vært noe annet enn kunstig; en kategori som er blitt fylt med ulikt innhold i forskjellige kontekster.
Arr spør hva vi prater om, når vi sier (eller frykter) at språkmodeller har kunstig intelligens. Hva skiller kunstig fra naturlig intelligens? Er det bestemte (mentale, kognitive) egenskaper, er det selvbevissthet, er det hjernen? Har mennesker per definisjon intelligens? Og er menneskets intelligens noe som er gitt og stabilt, noe medfødt, eller er det noe som endrer seg over tid, gjennom et liv? Kan kollektiver være intelligente, kan intelligens være «distribuert»?
Vi hører jevnlig om ikke-menneskelige dyrs oppsiktsvekkende intelligens. Om de store primatene med utrolig hukommelse, men også blekkspruter, for eksempel, med sine «ni hjerner» og problemløsende evner. Har de naturlig intelligens? Er det samme type intelligens som menneskets?
Hvis intelligens kan graderes og klassifiseres, så reiser dette også spørsmål om hvordan intelligens kan måles og om intelligens er noe det kan finnes lite eller mye av. Intelligensmåling blant mennesker har en mer enn 100 år lang historie. Intelligenstestene forteller mye om hvordan intelligens har vært forstått og definert over tid. I tillegg kan bruk av ulike intelligenstester også si en del om hvilken verdi intelligens har blitt tillagt og fremdeles tillegges i dag. Vi spør: Hvordan har intelligens blitt gitt verdi? Hva slags rolle og funksjon tillegges intelligens i samfunnet? I rettssalen? I skolen, i barnehagen, på legekontoret, på jobben, i politikken, i vitenskapen? Hvordan klassifiserer vi mennesker ut fra intelligens, før og nå?
Historisk har Gud blitt tilskrevet intelligens, som i argumenter om at naturen er så komplekst innrettet, at den må være resultat av Guds intelligente design. Hva slags intelligens er det snakk om da? Ligner den på menneskelig intelligens, eller ikke? Og hvilken status har dette «Gudsbeviset» i dag? Og hva med samfunnsutopier; hva slags forestillinger finnes historisk om at fellesskapet kan være sosialt intelligent designet?
Arr inviterer til bidrag fra ulike faglige kanter, om temaer som kunstig (kontra naturlig) intelligens, teorier om dyrs (kontra menneskers) intelligens, om intelligensmålingenes og -testenes samfunns- og vitenskapshistorie. Vi håper også at noen kan gå forestillingene og argumentene om intelligent design nærmere etter i sømmene.