Åpenhet er et ideal i dagens samfunn. Offentlighetsprinsippet er et lovfestet demokratisk prinsipp. Økonomien skal være gjennomsiktig og i det sosiale liv både på og utenfor digitale plattformer råder en delingskultur. Er hemmeligheter i ferd med å forsvinne? Det er ikke nødvendigvis slik at hemmelighetene forsvinner selv om det deles og fortelles mer. For like mye som offentlighetsprinsippet skal sikre en transparent statsmakt, står personvern fortsatt sterkt. I liberale demokratier har enkeltpersoner en sterk rett til å holde opplysninger for seg selv og vi har fortsatt hemmelige valg. De nye teknologiske truslene mot mulighetene for privat hemmelighold er politiske stridstema. Hemmeligheter er altså fremdeles knyttet til noe vi tillegger høy verdi. Og noe vi knytter til makt og verdighet.
I Arr 1/2017 ønsker vi komme på sporet av ulike måter å tenke om hemmelighetenes makt og verdi på innenfor ulike kontekster og til ulike tider. I dag er det lett å tenke distinksjonen mellom åpenhet og hemmelighold som sammenfallende med distinksjonen mellom offentlighet og privatliv. Men slik har det ikke alltid vært. I eneveldstiden var hemmelighold en viktig del av statens politikk, mens undersåttenes privatliv ikke nødvendigvis var noe som skulle skjules eller beskyttes. Ekte kunnskap og dype sannheter har inntil opplysningstidens paradigme ofte vært knyttet til det skjulte og hemmelige. Forbund, allianser, handel og internasjonale relasjoner har vært gjennomsyret av hemmeligheter og hemmelighold. Og selv i dag er vel økonomisk og politisk styring avhengig av et visst hemmelighold for å fungere, offentlighetsprinsippet til tross. Alle stater har former for «secret service». Det er alltid noe som må foregå i kulissene. Bedrifter og selskaper har behov for sekretesse for å sikre konkurransefortrinn og patenter. Hemmeligheter brukes som maktmiddel i organisasjoner så vel som i personlige relasjoner. Uten hemmeligheter stopper Norge.
Men samtidig er avsløring av hemmeligheter også en viktig dynamikk i det private, sosiale og politiske spillet. Erkjennelsen og bekjennelsen av hemmeligheter er et viktig prinsipp i den psykologiske tenkningen om et sunt sjeleliv. Om lekkasjene fra Wikileaks, Snowden og «The Panama papers» har tilsvarende positive effekter på det internasjonale samfunnet, er det delte meninger om. Avsløringene setter uansett mye på spill for ulike aktører, statlige som vel som private, og de viser hvilken fascinasjonskraft hemmeligheter fremdeles har, i det øyeblikket de blir identifisert. Så hemmelighetenes tid er kanskje ikke forbi?
Ta kontakt med ansvarlige redaktører for dette nummeret, Ellen Krefting (ellen.krefting@ifikk.uio.no) eller Emil Nicklas Johnsen (e.n.johnsen@ifikk.uio.no) dersom du har en idé til en mulig artikkel. Legg gjerne ved et sammendrag/abstract på ca. ½-1 A4-side som sammenfatter ideen.
Deadline for førsteutkast: 1. desember 2016