Optimalisering blir ofte fremstilt som et selvfølgelig gode. Fra selvoptimalisering med pulsklokkas hjelp til effektivisering i offentlig sektor i form av new public management handler det om å finne én eneste rette – en optimal – måte å bruke tid, krefter og ressurser på. Hvordan ble det slik? Hvor kommer denne tankegangen fra?
Ønsket om å forbedre oss selv og verden vi lever i er gammelt. Sportsutøverne som tok del i antikkens olympiader, hadde sin idé om den optimale menneskekroppen; blant andre Aristoteles tok opp spørsmålet om menneskets potensial og evne til å leve det ut. På 1600- og 1700-tallet skulle den statlige husholdningen, «økonomien», forbedres, gjerne med vekt på landbruket. Nye måter å måle verden på åpnet for muligheten til å regne seg frem til hvordan man kan få mest mulig ut av den: mest mulig trevirke fra sagbrukene, mest mulig malm fra gruvene, mest mulig profitt fra kolonihandel og slavedrift – alt med to uimotsigelige streker under svaret.
I dag måles og tallfestes det i en annen skala enn på 1700-tallet. Også vi uten pulsklokke får bevegelsene våre konstant registrert av mobiltelefonen vi bærer rundt på i den fysiske verden og av klikkene våre på nettsider i den digitale. All denne informasjonen, datamassen vi etterlater oss, blir sopt opp og kvernet gjennom ukjente algoritmer. Vår oppmerksomhet er optimalisert for å maksimere tek-selskapenes profitt. Også på jobb skal og må driften optimaliseres. Man må få oversikt over lærerens og sykepleierens tidsbruk og sikre at de yter maksimalt. Motstemmer som løfter faglighet, tillit og autonomi må ofte kjempe mot strømmen.
Er det samme kongstanke som ligger bak utviklingen innen disse ulike områdene, eller dreier det seg heller om at samme ord blir satt på forskjellige fenomener? Arr har i optimaliseringens ånd valgt det nyeste og beste begrepet i rekken, men ønsker ikke å ekskludere søsterbegreper som forbedring, rasjonalisering og effektivisering.
Hvilken rolle spiller optimaliseringstanken på sin faglige hjemmebane, i økonomifag og
ledelse? Hvor kommer den fra? Kan vi spore den tilbake til Platon og Aristoteles, eller finne diskusjoner om forbedring og forvaltning i middelalderen? I hvilken grad skiller tidligmoderne forestillinger om forbedring seg fra vår oppfatning i dag, og hvordan har deres tanke og praksis påvirket oss? Optimalisering oppfattes gjerne som hjemmehørende på høyresiden – hva kan vi si om optimaliseringstenkning på venstresiden? Hvordan blir begrepet brukt i politikken, og hvilket avtrykk har det satt i samfunn og kultur? Og hva kan vi si om virkingen optimaliseringstanen har i hverdagslivet, om det er på treningsstudio, i selvhjelpshylla eller på sosiale medier?
Bidrag sendes til redaksjonen(a)arrvev.no innen 15. januar 2026.