En av diagnosene på samtiden er at demokratiet slik vi kjenner det forvitrer og står i fare for å bukke under i møte med antidemokratiske krefter. Ikke-demokratiske stormakter som Kina og Russland setter agendaen på verdensscenen, mens Donald Trump, MAGA-bevegelsen og tek-oligarkene presser USA bort fra de demokratiske idealene. Fremveksten av økofascisme og ulike former for ventreekstremisme utfordrer demokratiets grenser. Stadig flere land ender opp som såkalte «hybridregimer», der det gjennomføres valg og finnes både opposisjon og flere informasjonskanaler, samtidig som motstemmer, alternativ informasjon og fri presse bygges ned. Det kan, med andre ord, se ut som om demokratiet i vår tid nærmer seg sin sluttfase.
Det er ikke bare det demokratiske systemet som er under press, men også de demokratiske ideene og idealene. Mye av samtalen i dag handler om å redde demokratiet, ikke om å skape mer demokrati. Kanskje kan kritikken demokratiske idealer har møtt i ulike historiske faser, hjelpe oss med å få tak i hva som helt konkret spilles ut: Finnes det elementer i demokratibegrepet som skurrer, og som nå aktiviseres på nytt – og som stammer fra tiden før vårt moderne, representative demokrati? Er demokratiet blitt gammeldags? Støter vi på demokratiets grenser når utfordringene som skal løses, befinner seg på globalt nivå? Hva er det egentlig vi snakker om – og kjemper for – når vi forsvarer demokratiets grunnverdier?
Dette er tematikker Arr ønsker å tak i og undersøke i et idéhistorisk perspektiv. Hva kan demokratiets historie fortelle oss om det som nå står på spill? Hvilke debatter har utspilt seg i de ulike fasene av det moderne demokratiets fremvekst? Hvilke kjerneverdier er det dagens diskusjoner viser til, og hvordan har disse verdiene vokst frem? Må demokratiets idéhistorie skrives på nytt i lys av vår tids demokratikrise?
Vi søker bidrag som kan kaste lys over blant annet følgende spørsmål:
- Hva kan vi lærer av antikkens demokratimodell, for eksempel i bystaten Athen?
- Hvordan har romerske republikanske ideer bidratt til før-moderne demokratiforståelse?
- Hva finnes av relevante momenter i 1700-tallets politiske tenkning og de store revolusjonenes påvirkning på demokratiets utvikling?
- Hvordan bidro utvidelsen av stemmeretten til grupper som arbeidere og kvinner til å definere demokratiets kjerneverdier?
- Hvordan påvirker kolonialismens konsekvenser demokratiets utforming i postkoloniale samfunn?
Listen over farene som møter dagens demokratimodell er også lang og interessant og relevante som utgangspunkt for bidrag til nummeret. Det kan være aktuelt å undersøke:
- Forholdet mellom nasjonalisme og globalisering, som begge gjerne nevnes som demokratiske utfordringer
- Konsekvensene av den tydelige fremveksten av populisme og polarisering
- Teknologiens og teknologiselskapenes påvirkning på demokratiets grunnpilarer
- Hvordan klimakrise, migrasjon og økende økonomisk ulikhet spiller inn på de demokratiske kjerneverdiene.
Bidrag sendes til redaksjonen [at] arrvev.no innen 1. juni 2026.