De siste årene har flere markante stemmer etterlyst en «ny nordisk renessanse». Etter at Trump ble valgt til president i USA, og britene stemte seg ut av EU, kom sosialdemokrater i de nordiske landene med et felles opprop om å satse på Norden som «en sikker havn i en usikker verden». Og da Russland gikk inn i Ukraina og gjorde verden – og ikke minst Norden – til et mer usikkert sted, kunne den finske presidenten glede seg over at:
denne vankelige tid har ført Norden sammen på en måte, som vi aldri har sett tidligere [...] vi må utnytte denne muligheten – det nordiske samarbeidets renessanse – så vi styrker det gamle og skaper noe nytt.
Men hva er det for et gammelt samarbeid som skal styrkes, og hva er det for et nytt felleskap som skal fostres? Hva er det egentlig for et Norden som skal fødes på ny?
For de gamle grekerne begynte Norden på Balkan, og i middelalderen regnet Snorri Sturlason det i dag tyske Sachsen med i sin «nordlige del av verden». På 1700-tallet strakte det seg østover, og August Schlözer skrev om de «slaviske, litauiske og sibirske folks» historie i sin Allgemeine Nordische Geschichte (1771), mens Voltaire hyllet Katharina den Store som hele «Nordens stjerne». En gang var Norden beryktet for sine barbariske beboere, i romantikken ble det beundret for sin ville natur, og i dag forbindes det både med de rene linjene i nordisk design og fæle forbrytelser i nordisk noir.
Norden har igjennom historien dekket over et hav av forskjellige forestillinger, og med dette nummeret vil vi i samarbeid med våre nordiske naboer i Slagmark – tidsskrift for idéhistorie utforske deres historiske røtter og manifestasjoner, og hvordan disse aktualiseres i vår samtid. Vi søker bidrag som fra forskjellige vinkler og disipliner vil utforske, kontekstualisere og diskutere historiske og samtidige eksempler på forestillinger om Norden og det nordiske. Bidrag kan for eksempel omhandle, men er ikke begrenset til, følgende spørsmål og tematikker:
- Hvilken rolle har forestillinger om Norden og det nordiske spilt for politiske, kulturelle og vitenskapelige bevegelser oppigjennom historien? Hvordan er disse blitt brukt i nasjonalromantikken eller den politiske skandinavismen, og hva har de betydd for oldgranskere og oppdagelsesreisende?
- Hvordan ser Norden ut fra de forskjellige nordiske landene, og hvilke forestillinger hersker om det nordiske utenfor Norden? Hvem regnes med, hvem gjør ikke, og hvilke former for grensedragninger er det Norden og det nordiske brukes til?
- Hvordan er idéer om Norden blitt brukt til å legitimere det å underlegge seg land og undertrykke folk? Hvordan har synet på Norden influert og selv blitt farget av fortidens klimateori og raselære, og på hvilken måte gjør disse forbindelsene seg gjeldene i dag?
- Hvilke erkjennelsesmuligheter og metodiske problematikker byr bruken av betegnelsen «nordisk» på i akademiske sammenhenger? Er det meningsfylt å tale om en «nordisk» opplysning? Hva er «nordisk» litteratur i dag, og hva med den «nordiske» velferdsmodellen? Tilfører det «nordiske» stempel forklaringskraft, eller skaper det blindsoner?
- Hvordan har det «nordiske» oppigjennom historien utviklet seg til et selvstendig salgsargument og særegen estetikk? Hva har det 18.- og 19.-århundrets reiselitteratur og avhandlinger om det sublime betydd for verdsettingen av nordisk natur, og hvilke idéhistoriske røtter har betegnelser som nordic noir og new nordic cuisine? Og hvilken merverdi gir det «nordiske» stempel på markedet og i popkulturen?
Artikler mottas på norsk, svensk og dansk med et maksimalt omfang på 36.000 tegn inklusivt mellomrom. Skriveveileningen skal følges, den finnes på www.slagmark.dk. Henvendelser og spørsmål kan rettes til nummerets temaredaktører Arendse Wenzel Måge (a.w.mage@ifikk.uio.no) og Valdemar Nielsen Pold (vnp@cc.au.dk).
Deadline for innsendelse av artikkel er 1. april 2025.