Les også:
Speiderbevegelsens oppdragelsesideologi

Speiderbevegelsens oppdragelsesideologi

I 1907 samlet generalløytnant Robert Baden-Powell (1857−1941) 22 gutter, de fleste mellom 13 og 16 år, til en ukes sommerleir på øya Brownsea Island i Pool Harbour. Han ville prøve ut sine ideer om speiding for unge gutter. For eksperimentets skyld forsøkte han å blande barn fra ulike klasser slik at det også ble hentet inn ni arbeiderklasse­barn fra bestemte guttekorps. Det var riktignok på denne tiden nokså vanlig at kadettkorps arrangerte sommerleire, men det var naturligvis mer spennende og attraktivt når den store nasjonalhelten Baden-Powell stod i spissen for det hele – mannen som i 1899 hadde hatt kommandoen i forsvaret av den lille byen Mafeking i Sør-Afrika i britenes krig mot boerne (i 217 dager hadde hans menn holdt byen før britiske tropper kom ham til unnsetning). Dessuten var nok leiren særlig spennende og attraktiv for unge gutter siden leiren foregikk på en øy, slik som i de populære fortellingene i Daniel Defoes Robinson Crusoe (1719) og Robert Louis Stephensons Skattøya (1883). Dagene startet med revelje, fysisk trening, bønn og flaggheis, før de gikk over til ulike speideraktiviteter, som oppsetting av telt, bygging av ly, gjemsel, sporsøk, krigsleker (guttene jaktet på hverandre som «dyr» som skulle spiddes) og laging av pinnebrød. Guttene ble oppdelt i patruljer ­under hvert sitt dyrenavn og flagg, og samlet seg om leirbålet om kvelden, der Baden-Powell lærte dem zulu-krigssanger og fortalte fantasifulle fortellinger (yarns) med moralsk innhold, hentet fra sine egne erfaringer som offiser. Leiren ble en gedigen suksess og regnes som begynnelsen på speiderbevegelsen. Året etter utgav Baden-Powell boken Scouting for boys, en instruksjonsbok for hvordan speiding skulle foregå. Etter dette tok det hele fullstendig av. På kort tid ble speiderbevegelsen uten sammenligning verdens største ungdomsorganisasjon. Bevegelsen teller i dag omlag 41 millioner medlemmer, og man regner med at rundt 300 millioner jenter og gutter har vært medlemmer fram til i dag. Scouting for boys er trolig den mest solgte boken i verden etter bibelen.

Bokmelding av
Pfadfinden. Eine globale Erziehungs- und Bildungsidee aus interdisziplinärer Sicht

Robespierre som romer

Robespierre som romer

Det finnes i Paris ingen «rue Robes­pierre». Som navnet Hamsun her hjemme er hans navn fremdeles så kompromittert at det kan være støtende å oppkalle gater eller plasser etter ham. Dette skyldes naturligvis at Robespierre var Frankrikes leder under den såkalte «terroren» i 1793−1794, da tusenvis av hans motstandere ble henrettet, særlig i giljotinen. Ser vi på imidlertid den filosofien han bekjente seg til, så vil man oppdage at den (i motsetning til hos Hamsun) er tuftet på sentrale opplysningstidsideer. Mange av dem utgjør i dag grunnstenene i moderne vestlige demokratier. Problemet med Robespierre var at han på en måte viklet seg så mye inn i sin egen filosofi at han mistet bakkekontakten og overså de skremmende realitetene som ble resultat av forsøket på å sette ideene ut i live. Det gode, utopiske samfunn skulle realiseres, koste hva det koste ville, og derfor måtte alle antirevolusjo­nære krefter ryddes av ­veien. Konspirasjoner syntes å dukke opp på alle kanter, og Robespierre forsøkte å kvele dem ved roten straks han mente å se dem. Selv satte han sin ære i å være incorruptible – ufordervelig og ubestikkelig. En mann som ikke ville gå på akkord med de prinsipper han trodde på.

Bokmelding av
Robespierre