Ulike måter å iscenesette periferien - idyllisk på den ene siden, farefull på den andre - sier noe essensielt om det eksotiske. Det eksotiske kan sies å være en arena for fantasier og stereotypier - et virkelighetens drømmeland. Holdt fast og temmet i forestillingen blir de individuelle og kulturelle særtrekkene visket bort. Gjennom å redusere det fremmede til eksotiske forventninger, rykker vi det ut av sin kontekst og tvinger det inn i en annen. Frarøvet sin historie blir det stilt til skue, talt om, fantasert om, brukt og misbrukt. Alt hva våre hjerter begjærer. Idéhistorien kan problematisere og kontekstualisere den rollen som er tildelt det fremmede i vår historie. Den akademiske hverdagen endres nok ikke nevneverdig, men ved å historisere det eksotiske kan vi avsløre strategiene og teknikkene som låser det fremmede fast i vår selvbekreftende forestillingsverden.