Film er underholdning, men også kunst, informasjon, dokumentasjon og propaganda. Film uttrykker drømmer, håp, visjoner og frykt - noen ganger med folkets stemme, andre ganger med de intellektuelles eller myndighetenes. Da vi bestemte oss for å lage et nummer om film, var det særlig to aspekter ved mediet vi syntes fortjente oppmerksomhet. To sider som ikke kan skilles helt fra hverandre. Filmens representerende evne på den ene siden, idet den på ulike måter reflekterer den historiske konteksten den er laget i. Men også filmens konstruerende funksjon. Den kan være med å endre folks mentalitet og holdninger, samfunnsstrukturer og politiske forhold. Det stadig foranderlige fiendebildet i Hollywood-filmen er et åpenbart eksempel på denne dobbeltheten. Mens de utallige dramatiseringene av historien kanskje først og fremst er eksempler på det siste - hvordan film konstruerer virkeligheten. Trolig er det disse filmene som i sterkest grad har formet vår forståelse av fortiden. Spenningen mellom fakta og fiksjon, mellom virkelighet og film, har vært utgangspunkt for mange teorier innenfor film- og medievitenskapen. I dette nummeret av ARR tar vi for oss dette spillet i en historisk kontekst. Film er i liten grad brukt som kildemateriale innenfor historiefagene. Tekstene her er derfor tenkt som et anslag til en mulig utvidelse av den idéhistoriske horisont. Idéhistorien kan gi nye innfallsporter til forståelsen av film - og derigjennom historien.