Vi får kunnskap om verden gjennom bilder. Vi kan se innsiden av magen vår, baksiden av månen eller vinnermålet i Champions League. Dette er alle fotografier. Da oppfinnelsen ble kjent i 1839, sa man at det var naturen som tegnet seg selv. Siden lanseringen av de første fotografiske teknologiene på 1840-tallet har det fotografiske feltet stadig vokst, blitt differensiert, spesialisert og allmenngjort. I dag blir fotografi og fotografiske bilder brukt i en lang rekke samfunnsområder, det er etablert som egne forskningsfelt og et eget samlingsområde for bevaringsinstitusjoner. Samtidig som det fotografiske er blitt allestedsnærværende, er det også blitt stadig mer usynlig.
Den tyske mediefilosofen Friedrich Kittler hevder at mediene, herunder fotografi, utgjør erkjennelsens infrastruktur, både for tankene og sansene. I et stadig mer gjennomvisualisert samfunn, der visualiserings- og fototekniske prosesser i stadig økende grad setter rammene for vår omgang med verden, bringer vi i dette nummeret av Arr frem avleiringer av fotografiet som teknologi satt i ulike kulturelle og samfunnsmessige felt. En tanke er at det usynlige, men allestedsnærværende fotografiets praktiske og konkrete makt kan synliggjøres i spennet mellom disse avleiringene, prosessene og systemene de er del av og enkeltmotivers visuelle kraft.