Hjernen – hvilket organ betyr mer for hva vi gjør, hvordan vi fungerer, hva vi tenker og hvem vi er? Nevrovitenskapelig forskning overøser oss med presis og prestisjetung kunnskap om oss selv. Den biologiske vendingen har for lengst inntatt mediene, og humaniora følger etter: Nevroetikk, nevroestetikk og nevrohistorie er disipliner i vekst. Tverrfaglige perspektiver framheves som nøkkelen til å forstå hvem vi er, og hvordan vi er blitt sånn. Dette nummeret av Arr viser eksempler på at filosofer og historikere bygger hjerneforskningens resultater inn i sine analyser – samtidig som de leverer perspektiver til biologer og psykologers forståelse av hjernens utvikling og funksjonsmåte.
Arr vil imidlertid også vende på det: Humanioras betydning ligger ikke bare i å kunne bidra til kunnskap om hvordan hjernen tenker. Humaniora kan avdekke hvordan vi tenker om hjernen. Hjernens idéhistorie er overraskende mangfoldig og avslører hvordan ulike forestillinger om hjernen og ulike måter å studere den på er viklet sammen med forskjellige verdens- og menneskesyn, ulike forståelser av moral og fornuft. Den viser at hjernen alltid både er natur og kultur. Noen av de viktige spørsmålene vi må reise i møte med den biologiske vendingen er derfor: Hva gjør nevrovitenskapene i dag med vårt bilde av hjernen? Og av oss selv?