Hva er et «monster»? Middelalderens kristne tenkere knyttet begrepet rent etymologisk til henholdsvis mostrare, det å «(frem)vise» noe, og til monere, det å «advare». Monsteret kunne på den ene siden demonstrere Guds allmakt, og på den andre siden være en advarsel mot å vike fra den smale sti. I antikken var monsteret det som brøt med naturens orden, noe som også omfattet samfunnet. Monsteret ble derfor på den ene siden knyttet til den abnormale natur, altså vesener som kunne blande ulike kategorier, f.eks. menneskehode og dyrekropp, og på den andre siden til det som truet samfunnets naturlige orden. Alle disse kontekstene kan i finnes igjen i de lærde diskusjonene om monsteret opp gjennom historien. Diskusjonene om monsteret inngår dessuten i en mer omfattende kontekst, nemlig det som vekker undring, hvor monsteret befinner seg i den ene enden av en skala som også omfatter det fantastiske og det mirakuløse.
Monsteret har med andre ord fascinert mennesker til alle tider, og var tidligere viktig på en rekke ulike områder. Monsterets historie gir dermed et interessant perspektiv på felt som f.eks. menneskesyn, religion og vitenskap. I dette nummeret av Arr har vi valgt å belyse monsterets historie, både i tekst og illustrasjoner, for å få frem mangfoldigheten og det uvante ved tidligere tiders monstere, for slik bidra med et historisk perspektiv på monstrøsitetens rolle i dag.