«Vi morer oss selv til døde,» skrev Neil Postman midt på 1980-tallet, og vred på den måten Pascals over 300 år gamle poeng til et fl engende angrep på særlig fjernsynet, som hadde «gjort underholdning i seg selv til det naturlige format for fremstillingen av enhver erfaring». I dag, 20 år etter, er slik massiv underholdningskritikk mer sjeldent. Kulturkrigene synes å være over. Grensene mellom informasjon, kunst, kultur, kritikk, underholdning og reklame er utydeligere. Det er blitt stuerent å snakke om underholdningens verdi, også som akademisk studieobjekt. Ikke bare utgjør spill, fotball og realityserier viktige forskningsfelt i seg selv, men Postmans verste mareritt er blitt virkelighet i den forstand at underholdning også er blitt akademikernes nøkkel til forståelsen av nærmest ethvert samfunnsmessig fenomen. Underholdning er blitt en av de viktigste kildene til kunnskap om endringer i kjønnsidentitet, om kulturell differensiering og om globaliseringsmekanismer.
I dette nummeret av Arr har vi ønsket å betrakte underholdningen og ikke minst underholdningsproblematikken fra en historisk synsvinkel. Vi har ønsket å få løftet fram ulike defi nisjoner av underholdning, ulike funksjoner som underholdningen har hatt og den varierte status som den er blitt gitt – i hvert fall siden 1600-tallet. Hvordan har man skjelnet mellom underholdning og informasjon, underholdning og kunst i det moderne offentlige rom? Hvordan har skillene mellom «god» og «dårlig» underholdning fungert og – ikke minst – endret seg? Og hva er det som gjør at underholdning noen ganger framstår som så problematisk og farlig, og andre ganger som forlokkende, megetsigende og viktig?
Dette er noen av de aspektene ved underholdningens historie og problematikk som vi håper bidragene i dette nummeret kan belyse. De vitner alle om at verken underholdningen som fenomen eller kritikken av den er ny. Vi mener dessuten at de alle bekrefter Arrs tanke om at underholdningen, til tross for sin behagelige «letthet» og uskyldige overfladiskhet, er noe man gjennom hele modernitetens historie har investert mye i – ikke minst av moralsk, politisk og estetisk fordømmelse. Det er derfor defi nisjonen av og forholdet til underholdning også refl ekterer noen helt fundamentale og dønn seriøse ideer om både menneske og samfunn.