Det mangefasetterte 1968

Pansrede kjøretøy i Mexico City i 1968. Foto: Wikimedia commons

Det mangefasetterte 1968

Av Thomas Brodahl

November 2019

1968

1968

Bjarke Skærlund Risager, Salar Mohandesi og Laurence Cox (red.)

Forlaget Slagmark
Aarhus, 2018

En bok for de som ønsker å komme tett på og bedre forstå det mangefasetterte 1968.

I løpet av de siste femti årene har mye vært skrevet om det lange 1968. ‘68 var studentprotester, fagforeningsstreiker, ungdomskultur, antikrigsdemonstrasjoner og kampen for like rettigheter. Boken 1968 er et forsøk på å samle mellom to permer et bredt utvalg av ytringene som kom fra de aktivistene som var aktive i perioden, for å vise noe av det mangfoldet av aktivisme som faktisk fant sted.

Boken ble utgitt på dansk på Forlaget Slagmark i 2018. Samme år kom det også en engelsk utgave på Pluto Press med tittelen Voices of 1968: Documents from the Global North. Redaktørene bak begge utgavene er Bjarke Skærlund Risager som har sin ph.d. fra Aarhus Universitet og er postdoktor ved University of Toronto, Salar Mohandesi, amanuensis i historie ved Bowdoin College, og Laurence Cox, første lektor i sosiologi ved National University of Ireland Maynooth og første amanuensis ved Collège d’Etudes Mondiales Paris.

Boken er en del av Slagmarks revolusjonsserie. En serie som begynte med «Den amerikanske revolution» som ble utgitt i 2012, og som har blitt etterfulgt av bøker om den franske og den russiske revolusjon. Videre er det planlagt to bøker om den haitiske og den iranske revolusjon. Bøkene som er utgitt til nå har en felles utforming, inkludert boken 1968. De inneholder alle en rekke oversettelser av primærtekster tilknyttet de respektive revolusjonene i tillegg til tekster som kontekstualiserer primærtekstene og gir en innføring i revolusjonene. I tillegg avsluttes hvert kapittel med en liste over tekster for videre lesning.

1968 har en særegen vektlegging av primærkilder og inneholder oversettelser av mer enn 80 primærtekster. Det er manifester, taler, øyenvitneberetninger, plakater, opprop og avisartikler som gir oss innblikk i de tankene som opptok samtiden. I bokens innledende kapittel begrunnes valget om å trekke fram primærkilder med et ønske om å «frembringe aktørenes egne stemmer på den måde de talte til deres kammerater, fjender og samfund i en periode fuld af omvæltning» (s. 57). Tekstene stammer fra bevegelser i tolv land i det globale nord: USA, Canada, Mexico, Japan, Vest-Tyskland, Danmark, Frankrike, Italia, Storbritannia, Nord-Irland, Jugoslavia og Tsjekkoslovakia. Ved å inkludere tekster med en slik geografisk bredde viser boken mangfoldigheten i opprørets uttrykk i det globale nord. I det innledende kapitlet poengteres det hvordan den transnasjonale kontakten foregikk gjennom tidsskrifter, bøker, musikk og ikoniske motiver, som for eksempel det ikoniske bildet av Che Guevara. Bokens utvalg av tekster har vært et forsøk på å gi en best mulig presentasjon av aktivismen gjennom det lange 1968 i det globale nord, og redaktørene har: «... bevidst valgt stemmer fra bevægelserne selv, og ikke stemmer ”ovenfra”, som ofte var fjendtlige eller uforstående» (s. 55). Tekstene gir et innblikk i ønskene til datidens aktivister, deres ulike motivasjoner for protest og engasjement, samt hvordan de transnasjonale idealene ble oversatt til lokale forhold.

Boken trekker frem tekster fra en rekke ulike bevegelser i de respektive landene. Her er tekster fra Black Panthers i USA og Native Alliance for Red Power i Canada, som utøvde motstand mot rasediskriminering, politibrutalitet og statens hardhendte og skjeve forsøk på assimilasjon. Det er tekster fra en rekke vest-tyske studentorganisasjoner. Blant annet fra Rudi Dutschke, som fremmet strategien den lange marsj gjennom institusjonene. Det er også inkludert tekster fra den militante gruppen Rote Armee Fraktion. I kapitlet om Frankrike gir boken et interessant innblikk i studentaktivistene og fagforeningenes forsøk på å bygge allianser, og Groupe d'Information sur les Prisons arbeid for innsyn i fengslene – gruppen blant andre Michel Foucault med på å opprette. På tross av spennende innsyn i ulike bevegelser fra flere land, var det for min egen del mest interessant å lese om de stedene man sjeldent hører noe om i forbindelse med 1968 i en norsk kontekst.

I 1960-tallets Japan var det utbredte protester mot landets nære relasjoner til USA og krigen i Vietnam. En voksende miljøbevegelse arbeidet for å synliggjøre de miljømessige følgene av den voldsomme økonomiske utviklingen landet hadde vært gjennom i tiårene etter kapitulasjonen i 1945. Boken trekker også frem den nye japanske kvinnebevegelsen, kjent som ūman ribu, som motsatte seg de patriarkalske strukturene i det japanske samfunnet.

1968 var også året da verdens øyne var rettet mot de olympiske leker i Mexico. Da Tommie Smith og John Carlos løftet nevene sine i protest mot rasediskriminering under medaljeutdelingen for 200 meter. Bare ti dager før åpningen av lekene hadde massakren i Tlatelolco funnet sted i Mexico City, hvor soldater åpnet ild mot demonstranter og drepte 200-300 personer. Massakren satte en stopper for en lang rekke demonstrasjoner som hadde pågått gjennom sommeren. Dette tvang den årelange motstanden mot det regjerende partiet PRIs motvillighet til reform inn i andre former for protest. Boken trekker frem tekster fra den militante motstanden blant innfødte grupper og bønder, i tillegg til tekster fra studentbevegelsens forsøk på å bygge allianser til andre grupper og vitneberetninger fra massakren i Tlatelolco.

Det tsjekkiske 1968 er nok mer kjent her til lands, med Praha-våren og forsøkene på reformer for en sosialisme med et menneskelig ansikt. En av de tsjekkiske tekstene viser styrken i bruken av primærtekster og den nærhet til hendelsene som de gir. Det er et brev undertegnet «Fakkel nr. 1», skrevet av den tsjekkoslovakiske studenten Jan Palach før han 16. januar 1969 satte fyr på seg selv i protest mot Warszawapaktlandenes okkupasjon av Tsjekkoslovakia og endelige stopp på reformforsøkene.

Vores gruppe består af frivillige, som er fast besluttede på at lade sig brænde for vores sag.
Jeg havde den ære at blive udtrukket som nummer ét, og således har jeg fået retten til at skrive det første brev og træde an som den første fakkel.
Vores krav er: 1) en øjeblikkelig afskaffelse af censuren 2) et forbud mod distributionen af Zprávy [et okkupanttidsskrift trykt i DDR]. Som det ses er vores krav ikke overdrevne, snarere tværtimod.
Hvis ikke vores krav bliver opfyldt inden for fem dage, det vil sige den 21. januar 1969, og hvis ikke folket træder frem med tilstrækkelig støtte (en tidsubegrænset strejke) til vores krav, vil flere fakler flamme op. (s. 626)

Sammen med Jugoslavia-kapitlet gir kapitlet om Tsjekkoslovakia et godt innblikk i en aktivisme og motstand preget av helt andre forhold enn den som møtte aktivistene i Vest-Europa. En tekst som viser dette godt er artikkelen fra det tsjekkiske magasinet Student som forteller om en gruppe tsjekkiske studenters besøk hos den vest-tyske aktivisten Rudi Dutschke like etter han hadde blitt utsatt for et attentatforsøk. Her beskriver de sine vest-tyske forbundsfeller som i overkant idealistiske: «Vores tyske radikale forblev imidlertid forelskede i deres egne ortodokse begreber, selv om vi præsenterede dem for en omfangsrig palet af empiriske eksempler fra vores 20 års historie; misbruget af en smuk utopi gennem egenrådig menneskelig praksis, altså dens deformation til et niveau af ren manipulation» (s. 596).

Jeg mener sitatet fra de tsjekkiske studentene viser frem en av bokens fremste styrker. Boken gir stor plass til primærkildene, noe som skiller den fra tidligere bøker jeg har lest om emnet. Det gjør at leseren selv får komme tett på de konkrete ytringene som var med på å forme samtidens aktivisme. I tillegg til idealismen, håpene og drømmene, får vi også se uenighetene, motsigelsene og usikkerheten som var å finne i dette mangesidige fenomenet. Boken gir leseren et innblikk i det mangfoldet av ytringer som var med på å forme disse omveltende årene rundt fenomenet ‘68. Bokens mange kildetekster, fyldige lister for videre lesning og gode kontekstualiserende innledninger gjør den til et godt utgangspunkt for øvelser i kildeanalyser for studenter. Samtidig er den interessant og spennende lesning for den nysgjerrige som vil gjøre et dypdykk i perioden. Dette er en bok for de som ønsker å komme tett på og bedre forstå det mangefasetterte 1968.

Godkjent artikkel før siste korrektur. Mindre avvik fra trykt artikkel kan forekomme.
Denne artikkelen sto på trykk i Arr 4/2019
Tidsskrift
Les også:
Speiderbevegelsens oppdragelsesideologi

Speiderbevegelsens oppdragelsesideologi

I 1907 samlet generalløytnant Robert Baden-Powell (1857−1941) 22 gutter, de fleste mellom 13 og 16 år, til en ukes sommerleir på øya Brownsea Island i Pool Harbour. Han ville prøve ut sine ideer om speiding for unge gutter.

Bokmelding av
Pfadfinden. Eine globale Erziehungs- und Bildungsidee aus interdisziplinärer Sicht