Erling Sandmo ble med i Arr-redaksjonen i 1993. Han var den gang stipendiat på historie, og vi så det som en ubetinget fordel å få en historiker med i kurven. Selv var han også mektig stolt over å bli spurt om å bli med i redaksjonen. I Arr fantes det en takhøyde som ikke var full så utbredt i historikermiljøet på Blindern. Den som tar en titt på Arr fra denne perioden vil se at Erling fra første stund var en dyktig og viktig skribent og bidragsyter. Han skrev om kannibaler og transvestitter, barnemord og tidsforståelse, opplysningstid i det norske bondesamfunnet og kroppen i offentligheten, mestertyven Gjest Baardsen og fotballkommentator Arne Scheie, og meget mer. I nr. 1 1996 skrev han også en anmeldelse av en kunstutstilling sammen med Brita Brenna, som han traff i Arr, og som han senere skulle gifte seg med. Arr var utvilsomt viktig for Erling, men ikke minst var Erling viktig for Arr. Med sitt vinnende vesen, omfattende kunnskaper (det var utrolig hva han hadde peiling på) og ikke minst umettelige nysgjerrighet og evne til å undre seg over ulike fenomener var han en inspirasjonskilde for oss som arbeidet i Arr. Etter at han sluttet i redaksjonen i 1997 fortsatte han å skrive for oss, og han hadde sågar sagt ja til å skrive en artikkel om Olaus Magnus til dette nummeret om grisen. Slik skulle det ikke bli. Vi savner ham dypt og takker for alt han har gjort for Arr. Nå er han borte, men hans lune smil vil fremdeles blinke i krokene.