Historien mot Hegel?
Om Hegel-forskning og idéhistoriske utfordringer
Av Baard Olav Skogrand
Desember 2012
Denne artikkelen er ikke publisert i fulltekst på nett.
Av Baard Olav Skogrand
Desember 2012
Denne artikkelen er ikke publisert i fulltekst på nett.
Daniel Jonah Goldhagen gjorde furore da han i sin berømte doktorgradsavhandling fra 1996, Hitler’s willing executioners, hevdet at tyskernes drap på seks millioner jøder, gjennom skyting, gassing eller utsulting, ikke skyldtes sosiologiske faktorer, som gruppepress, lydighet overfor autoriteter, avstand til ofrene, karrierejag eller pulveriseringen av ansvar i et komplisert byråkrati, men en intens og inngrodd antisemittisme. Tyskerne utryddet og torturerte ikke jøder motvillig – som om de egentlig hadde villet la jødene leve og behandle dem pent. Naturligvis spilte press utenfra i enkelte sammenhenger en viss rolle. Men det kan på ingen måte forklare folkemordet, hevdet han. Drivkraften til å drepe kom innenfra. Tyskere flest så helst at jødene ble utryddet, og de som faktisk drepte dem, hadde det samme ønsket. De som drepte jødene ville drepe og pine dem, de fulgte her bare folkeviljen.
Bokmelding av
Soldater: Beretninger om krig, drap og død