Målet med nummeret har vært å gå bak mytene og se på hendelsesforløpet og det idéhistoriske bakteppet for 1968. Ikke for en gang til å fremme forsvarstaler, fallitterklæringer eller krav om bekjennelse eller anger, men for å spørre: Hva skjedde, og hva ble tenkt, i Norge og i resten av verden? Og ikke minst: Hvorfor? Vi har villet bryte med det ensidige fokuset på de som gjorde opprør, og det objektiverende blikket som har preget interessen for «68-eren». For opprøret er også et symptom – det røper noe om makt, konformitet og normalitet i det samfunnet det springer ut av.