Hver dag dør om lag 30 000 barn av sult og underernæring i den tredje verden. Likevel settes ikke dette øverst på den politiske dagsorden i Norge. Man setter himmel og jord, og ikke minst utrolige ressurser inn p å redde et hvilket som helst norsk barn i nød. At barn dør som fluer andre steder registreres knapt, og betraktes i alle fall ikke som vårt ansvar. Arr ville undersøke hvorfor det er blitt slik. Vi ønsket å undersøke den historiske bakgrunnen for at den teoretiske solidariteten med andre mennesker som vi gjerne slår til lyd for, har fått de praktiske, konkrete grensene som den har i dag. Derfor tittelen ”solidaritetens grenser”.