Eit spennande innblikk i ein skrifttradisjon få har høyrt om og endå færre veit noko særleg om.

Trass manglar er Komme til orde ein inspirerande og verdifull studie av det politiske rommet.

Å lese historie er en modig bok som tar sikte på å intervenere i historieteoretiske diskusjoner.

Hvordan er det mulig å skrive nær 500 tettskrevne sider om John Holt?

Arne Nikolaisen Jordet har skrevet en strålende bok om pedagogikk. Dessverre understøtter han et system som undergraver pedagogikken han selv plederer for.

Noe å tygge på for den som er opptatt av den pasifistiske tenkningens ulike fasetter.

En bok som viser humanioras samfunnsnyttige potensial.

Er skolen som system i stand til å ta vare på alle barns liv?

Mange unge som «mislykkes» på skolen, blomstrer når tvangen er borte.

Endelig finnes en norsk bokhistorie.

Framfor å problematisere skolesystemet, fastholder man en utdanningspolitikk som er basert på en ekskluderende individualisme.

En kilde til historisk – vel så mye som litterær – kunnskap.

Hvordan begrunne pasifisme?

For alle, der interesserer sig for mulighederne for en aktualiseret men historisk informeret retskritik.

En nyttig introduksjon til uunnværlige referanser til fransk tenkning og fransk kultur.

En lettlest innføring i en rekke sentrale verker og forfatterskap fra tysk og østerriksk litteratur.

En bok for de som ønsker å komme tett på og bedre forstå det mangefasetterte 1968.

En etterlengtet biografi som til tider lar formuleringer om Luxemburg som kvinne, jøde og halt overskygge hennes betydning som en stor tenker.

En fersk utgivelse viser hvor opptatt Foucault var av biologi.

I noen land er skolen preget av et enormt prestasjonsjag, der det forlanges at barna fra morgen til kveld gjennom hele oppveksten skal arbeide med skolefag slik at de kan komme seg opp og fram. Man kaller det gjerne et hamsterhjul. Vi er ikke der. Ikke ennå. Selv om det er i den retning vi stevner.

En fin introduksjon til global idéhistorie og feltets grunnlagsproblemer.

I Sverige og Norge har friluftsliv spilt en mye mer avgjørende rolle i oppdragelsen enn i mange andre land.

Hva var det som bragte europeere ut på lange, farefulle sjøreiser på 1500-tallet? Var det mer enn jakten på krydder, gull, ære og berømmelse? Og hva slags kunnskaper var det som gjorde disse sjøreisene mulige?

Den nyliberale utdanningsideologien i Osloskolen tilsidesetter de fleste målene i skolens formålsparagraf, viser Simon Malkenes.

Havlandet er en glimrende bok om havene våre, men Per Anders Todal insisterer på at den ikke skal handle om Havet i stort.