Da Jonathan Israel utga sin Radical Enlightenment for ti år siden, skapte han bevegelse i forskerlaugene som arbeidet med opplysningstiden. Mens man tidligere gjerne hadde betraktet annen halvdel av 1700-tallet som opplys­ ningstenkningens høydepunkt, hevdet Israel tvert om at opplysningstiden i grunnen var over omkring 1750.

Du vil gå ned i vekt, men klarer ikke fortsette etter at slankekuren er over. Du forstår du bør slutte å røyke, men finner ikke den nødvendige indre styrken til å gjøre det. Du ønsker ingen ting mer enn å lykkes i næringslivet, men du forstår ikke hvorfor du ikke klarer å utmanøvrere konkurrentene. Kanskje er du en politietterforsker som er lei av at detektivkonsulent Sherlock Holmes får all æren, eller du er en terapeut som ønsker å ta et skritt videre i arbeidet med klientene. Du er som meg: du har sett Derren Brown på TV og vil vite hvordan han gjør det, eller du vil være en playboy med dametekke, som naboens ufordragelige sønn. Det handler ikke om gener eller lottogevinster, nøkkelen ligger i hodet. «Du har allerede alt du trenger for å lykkes», som det heter i selvhjelpbøkene. Du må lære deg nevrolingvistisk programmering (NLP).

Det finnes en lang tradisjon for å kartlegge fangers atferd. Da de nye botsfengslene så dagens lys i Europa og USA på begynnelsen av 1800-tallet, ble det et viktig anliggende å journalføre det som skjedde i anstalten.

Halvor Tjønns Muhammed – slik samtiden så ham (Dreyer 2011) er et interessant forsøk på å presentere en meget viktig kilde til islams tidligste historie for norske lesere. Boken klarer til en viss grad å formidle en oppriktig interesse for de fabuløse fortellinger og historiske fragmenter som utgjør sagaen om profeten Muhammeds liv og levnet. Men forfatterens bevingede beveggrunner («forstå dagens terrorister») og påtrengende polemikk, samt den naive tilnærmingen til tekster og historie som gjennomsyrer boken, kaster en mørk skygge over kildematerialet og ødelegger det som ellers kunne ha blitt en viktig bokutgivelse